Verdensdagen for forebyggelse av selvmord

(Sponsa klær) I anledning verdensdagen for selvmordsforebygging har jeg lyst til å skrive en tekst til alle de som kjenner på den håpløsheten. De som kan tenker at livet kanskje ikke er verdt å henge i lenger. Eller deg som kanskje kommer til å ha den tanken en eller annen gang i livet. Dette er til deg.
__
For det første: ikke gjør det. Det er så greit. Ikke gjør det.
Så kan du tenke: hvorfor ikke? Det er jo håpløst, at det er ikke noe poeng i å være her.
___
Og ja, det kan føles sånn. Eller; en depresjon føles sånn. Det å føle at alt er håpløst, at livet aldri blir bra, at ingen trenger deg og at alle rundt deg har det bedre om du ikke var der. Disse tankene er et symptom på en depresjon, ikke en virkelighet. Det er en medfølger i en sykdom, som feber er symptom på influensa.
___
Det som er poenget mitt med å skrive dette: at det at livet er håpløst og at ingen trenger deg, det er ikke en virkelighet du kikker ut på fra den mørke boligen din. Det er en fordreining, et symptom, en sky som har lagt seg over sinnet ditt så du ikke ser virkeligheten.
___
Denne skyen, den kan lette. De fleste får det bedre av behandling, de får det bedre over tid når de snakker med noen. Du kan få medisiner som hjelper for angsten og uroen. Det går over, men du må søke hjelp og du må gi det tid.
___
Er du i en slik situasjon så finnes det ting du kan gjøre. For det første: prat om det, fortell det til noen, søk hjelp.  
__
Er det akutt så ring 113. Trenger du noen å prate med så ring Mental helses hjelpetelefon 116 123. De har også chat, den finner du på sidetmedord.no. Du kan også ringe Kirkens SOS 22400040, de har også chat.
___
Er du under 18 år, ring Røde kors telefonen for barn og ungdom: 800 33 321
___
Dersom du går med vonde tanker og vil ha hjelp, så ta kontakt med fastlegen din, fastlegen henviser deg videre til psykisk helsehjelp.
__
Kjenner du noen du er bekymra for, så kan du kontakte fastlegen, legevakten, helsestasjons og skolehelsetjenesten. Du kan også ta kontakt med de ovenstående hjelpetelefoner og diskutere saken der.
___
Vi har ingen å miste.