Følelser for dummies, slik gjør du når andre har følelser (del 2). Bloggserien til deg som er så ukomfortabel med andres følelser at du heller vil trekke tåneglene dine ut med tang enn å være den som skal trøste knøttet.
___
Første del var et krasjkurs i følelser (med bilmetaforer), denne posten skal ta for seg hva du gjør når andre har følelser (som jo var formålet med hele serien).
___
Først en vanlig feil folk gjør: Når du er ukomfortabel med andre folks følelser, så er det veldig lett å gå i fiksefellen. Og det er selvfølgelig veldig fint å fikse, forutsatt at det er noe som kan fikses: hvis kompisen er lei seg fordi han står med et ras av flyttekasser, en upakket leilighet og tre timer til de skal være ute, ja da er det selvfølgelig helt på sin plass å hjelpe til med å få stasen ned i kasser og ut i bilen. Problemet er selvfølgelig når det ikke er så mye å gjøre. Når faren til kompisen din er død og kompisen din er nedfor, hva gjør du da?
___
Det som er trikset her, er å bare være der. Kompisen din er nemlig på et kjipt sted, han har mista faren sin og han har det vondt. Hva er det beste alternativet om vi er på et kjipt sted og ikke riktig kan komme oss derfra med det første? Jo, vi vil helst være der sammen med noen.
___
Dette heter faktisk «being with» på fagspråket og er ganske enkelt: Du skal bare være der med kompisen din i den følelsen han har. Hvis han er lei seg, kan du bare bekrefte at «ja, det er kjipt», og at «ja, du savner faren din og det kommer du sikkert alltid til å gjøre» (eller hva det nå er som er passende i relasjonen deres).

Hvis kompisen din gråter, så vit at du egentlig ikke trenger å si noe genialt, eller få han til å slutte. Du skal bare være der. Det han trenger er at du skjønner og tåler at han er en svart plass.