Jeg er en instagramveteran, dvs en som har driftet en stor konto lenge. Vi er som skraphaugen i Fraglene, gamle, rare vesner som kan fortelle eventyr om den gangen algoritmen var avhengig av at du postet to ganger om dagen. 
_
Da jeg startet i 2015 var insta en gave. Jeg traff likesinnede, fikk inspirasjon og lærte masse om hvordan man skal drive friluftsliv. 
_
Sakte, men sikkert snek det seg midlertidig inn noe annet: rushet som kom når et bilde slo an eller og nedturen når det gikk dårlig. Hva var galt med det bildet? Var det feil motiv, skulle jeg tatt en selfie i stedet, kanskje solnedganger ikke slår an lenger? Jeg grublet i ukesvis.
_
Det var først etter to år på instagram, at jeg begynte å se og forstå jævelskapen bak sosiale medier. Og dette er viktig å vite: 
_
Instagram har nemlig ikke noe system som favoriserer noen type bilder: Instagram er laget til å gi sporadisk forsterkning. Det vil si at du får mange likes på noen bilder, uten at det er et bestemt system i det. Dette er nettopp kjernen: Det skal ikke være et system, men du skal tro at det finnes et system og du skal lete etter det. 
_
Instagram fungerer som en enarmet banditt: Den gir vanvittig stor uttelling av og til, men du vet aldri når. Det gjør at du fortsetter å dra i armen i håp om at du får storgevinsten. Med andre ord: Du fortsetter å sette opp teltet ditt på toppen av fjellet, selv om du kanskje trivdes nærmere fiskevannet. Du fisker opp mobilen i den solnedgangen du kanskje heller skulle nytt. 
_
Alt dette gjør du fordi noen tecprodusenter i USA har laget et program som spiller på de mest sårbare sidene hos oss: Nemlig det sosiale, det å bli likt, det å ha kontakt med andre. Ja, det er akkurat så jævlig som det høres ut. 
_
Etter tre år på instagram fant jeg ut at den eneste måte å overleve på SOME, var ved å glemme likes. Bare gjøre min greie, ta bilder fordi jeg vil og forhåpentligvis lage så bra innhold at folk leser det allikevel. Og jeg overlever insta.
_
Derfor: ta bilder for å inspirere, ta bilder fordi du elsker foto, ta de fordi du vil dele, men ikke gjør det for likes.

Ok, folkens, trenger litt hjelp til å tenke rundt hva Instagram gjør med friliftslivet. Er det en inspirasjonskilde eller om det skaper press i forhold til at friluftsliv skal være fint, se bra ut og alltid ende i flotte solnedganger 🤔 Hva synes du?
___
Noen mener det er med på å gjøre døstokkmila høy for folk som ikke har det rette utseendet og det riktige utstyret. Andre mener disse bildene med å gjøre friluftslivet mer tilgjengelig for folk som ikke passer inn i den klassiske friluftstypen som stikker til fjells uten sminke og med bestefars gamle anorakk.
___
➡️ Siden jeg driver og forbereder et panel til Landskonferansen i friluftsliv som handler nettopp om instagram og hvorvidt det fører til prestasjonsjag er jeg interessert i å høre hva folk tenker om dette. Det hadde vært kult å høre om noen har merket dette på kroppen og tenkt at de ikke kan stikke ut siden de ikke ser riktig ut.
___
➡️ Det er alltid litt merkelig å sitte og skrive om prestasjonspress innen friluftsliv på Instagram. Ofte når jeg skriver om ting har jeg tall som viser at det faktisk ER et problem, men nå har jeg bare en ide om at det kanskje er sånn. Vi vet det kan være sånn i andre sammenhenger, men vi vet ikke om det er sånn her. Det hadde derfor vært moro å høre om folk virkelig opplever dette som press eller om de tenker det mer er inspirasjon. Jeg har også laget en avstemming på storyen min, så om folk har lyst til enten å kommentere eller stemme, så hadde jeg vært kjempeglad
____