Noe av det som kan få meg så langt opp på sinnespekteret at det verken er godt for omverdenen eller min hjertehelse, er når jeg overhører voksne mennesker klage på at korpsmusikk er surt. Gjerne på 17. mai. 

Å klage på korpsmusikk er som å stå på Noway cup og se GUTT 10, mens man klager på at pasningsspillet ikke er helt på Champions league nivå. Det er så misforstått at jeg nesten må gå litt unna, spise en Friskis og ligge litt i rugg før jeg er i vater igjen. 

Men misforståelser til side: det er noe annet som ligger i dette utsagnet som er mer trøblete enn min hjertehelse, og det er det totale fraværet av forståelse rundt hva hver persons jobb i samfunnet er. 

For de som står der som voksen og himler med øynene mens de skåler med vennene og ler overbærende er også en del av korpset. En negativ del. De spiller den delen som kan få ungene til å kikke på kornetten og tenke «nei steike, det er sant, det suger jo det her».

For ironisk nok så spiller vi alle i korpset, fotballen, eller hvor det nå er vi møter barn som gjør noe for andre. For det er faktisk ikke likegyldig om vi gir et smil og et vink, spør hvordan ting har gått, støtter opp. Eller om en gir helt f og himler med øynene når dansingen ikke er helt på nivå med Den norske ballett. 

Og denne er til alle de som står og smiler og som skjønner at det en hører på ikke handler om intonasjon eller at Fredrik faktisk ikke har truffet en eneste tone siden toget gikk fra Kringsjå skole. Men som elsker det og smiler og vinker (og jeg gir ikke meg selv cred her, jeg elsker korpsmusikk så jeg smiler og vinner uansett). 

De folka som skjønner at greiene som kommer traskende nedover trikkeskinnene en tidlig 17 mai morgen er kanskje det som gjør at Rene ender med å bestå videregående, det er der Sofie har vennene sine når de på skolen ikke vil henge med henne. Det er det stedet der William har sin trygge voksne, det som gjør at han tør å søke hjelp når han får selvmordstanker som voksen. 

De som skjønner at fotballen er det stedet der noen lærer at de kan bli så gode de vil om de bare øver og øver. Også er det det stedet der noen andre lærer kanskje at de mestrer det ikke, men at de får være med allikevel. For fotball, friidrett eller volleyball eller hva det nå er ungene driver med, handler om alt annet enn å bli verdensmester. 

Vi voksne kan himle nokså mye med øynene av hverandre, men ikke av det ungene driver med. For hva vi mener teller og vi voksne kan ikke melde oss ut av fellesskapet og ignorere dette. 

Jeg har vært psykolog lenge nok til å vite at alle monner drar. Når en klient har en historie som ville fått selv den mest herda skrekkfilmentusiast til gjemme seg bak stolen, faktisk ikke er så dårlig, ja da står det ofte slike mennesker bak. 

Ikke en superhelt, ikke et perfekt menneske, men en fotballtrener, en lærer, en nabo. En sånn som har skjønt at det de gjør, har noe å si for andre.

Og ja, når mange nok mennesker har stått og stekt vafler, tørket tårer, kjørt hjem etter glemte munnstykker og vinket farvel til tropp 11 i Speidern. Ja da dukker det opp en Braut Haaland eller en Tine Ting Helseth. Men langt vanligere og mye viktigere, så dukker det opp barn og unge med mestringsfølelse, venner, tilhørighet og tillit til voksne. 

Egenskaper som er viktige i en sunn og robust mental helse. Egenskaper som kan være akkurat det som skal til for å klare seg i voksenlivet. 

Dagens post: Slik blir du kvitt stive, vonde muskler.

__

Jula står for tur, du kommer hjem, gjerne med storfamilien eller hvem du nå feirer med. Så samtidig som julefreden senker seg, absolutt alt er akkurat som det alltid har vært, så merker du at nakken din begynner å spenne seg opp. Først kjenner du at du er litt anspent i kjeven, så i nakken, litt høy puls følger med og så kommer tinningshodepinen snikende.

___

Høres det kjent ut? I så fall: Velkommen til julefølelser 101. Den tiden av året der vi får bade i følelser vi trodde vi var ferdig med det året Norge slo Brasil i fotball. Den tiden der vi plutselig blir like reaktivert som vi var den gang vi danset til Abba på jenterommet og ventet på at kjæresten skulle komme og hente oss i en tvilsom folkevogn. Så hva søren er det som skjer her, hvorfor får vi plutselig vondt i nakken når vi koser oss i jula?

___

Jo, for det første så vekkes det minner og følelser som igjen blir holdt nede av muskelspenning. Saken er at når du er hjemme og alt er som før, ja da finner hjernen frem alle følelser og minner fra da du var barn og reaktiverer dem. Det kan selvfølgelig være mye, siden det ofte er 18år å velge mellom.

__

Det som skjer videre, er at når de følelsene kommer opp, så sensurerer kroppen de med muskelspenning. Det vil si at du ikke merker følelsene, i stedet merker du bare at du blir anspent. Så i praksis blir det sånn: Du blir minnet om et eller annet, deretter blir du anspent. Dette er grunnen til at du kan få så sinnsykt stiv nakke, skuldre, vonde muskler, urolig kropp, høy puls o.l i jula.

__

Så hva gjør du med dette? Er du dømt til å feire jul med tinningshodepine fra nå av? Nope det kan faktisk lette litt hvis du tar deg tid til å kjenne etter. Har du kjent deg lettet etter å ha grått for eksempel? Det er et eksempel på akkurat denne prosessen, der muskelspenningen gir seg når du kommer i kontakt med følelsene.

__

Det er med andre ord bare litt følelser som vil opp. Husk å ta deg tid til å la følelsene være der når det er jul, du er et menneske med en historie og det er helt ok å føle litt både på godt og vondt.

Hvordan en tur i naturen kan gi oss bedre forståelse for oss selv og andre.
_____
Dette er tredje del i denne serien, der de to første delene handlet om følelser, unngåelse av følelser, hvordan samfunnet kan invitere til unngåelse av følelser og hvordan naturen gir oss et alternativ her.
_____
Først og fremst si at jeg synes det er utrolig kult å få så mange fine tilbakemeldinger på dette. Det er stilig å lese hva andres erfaring med dette er og det er moro å se at folk engasjerer seg i det.
_____
Det virker som om mange har samme erfaring som vi hadde da vi har på tur. Jeg husker selv da jeg startet med friluftsliv og samtidig hadde verdens ondeste kjærlighetssorg. De første mange teltturene mine, kom de følelsene da jeg hadde satt opp teltet, tent bålet og stod og kastet etter ørrett i junisola. Da var det liksom ingen jobb, ingen telefon, ingen PC og følelsene fikk plass til å komme til overflaten.
_____
Jeg vet også at mange av de gode beslutningene jeg tok i den perioden, kom etter å ha hatt en tur i skogen. Det ble rett og slett litt klarere for meg hva jeg følte og hva jeg måtte gjøre med det. Jeg er usikker på om den perioden hadde gått så bra dersom jeg ikke hadde hatt friluftsliv som hobby, det ble et pusterom for meg der jeg kunne bearbeide og komme videre.
_____
Et annet viktig poeng er imidlertid at det ikke alltid er så lett. Noen ganger kan følelser være veldig komplekse, de kan vekke angst som man ikke selv klarer å komme igjennom, eller man får ulike ubehagelige reaksjoner som at sinnet vendes tilbake på en selv. I sånne situasjoner kan man få flere symptomer av å føle.
_____
Dersom man merker at det er sånn man har det, kan det være en veldig god ide å snakke med noen. Man kan prøve seg med noen i omgangskretsen man har tillit til først, og dersom det ikke hjelper vil jeg anbefale å snakke med en psykolog eller noen andre som kan noe om følelser. Det en psykolog hjelper med i en sånn sammenheng er å se hva som skjer når man har følelser og deretter hjelpe en å komme rundt det. Det er veldig vanskelig å sortere i sånne ting alene, rett og slett fordi man ikke ser seg selv utenfra.

Hvordan en tur i naturen kan gi oss bedre forståelse for oss selv og våre egne følelser. Del 2.
____
➡Dette er andre del i en serie der jeg skriver litt om hvordan det å være i naturen kan gi en bedre forståelse for en selv og ens egne følelser. Den første delen var en introduksjon der jeg forklarte hva jeg mener med følelser og hva jeg mener med unngåelse av følelser. Denne gangen skal jeg skrive litt mer konkret om hvordan naturen kan spille en rolle her.
____
➡Ok, så i forrige post snakket jeg om ulike mekanismer som kan ha den effekt at følelser holdes nede. Det jeg beskrev da, var ting man gjør selv, altså våre egne unngåelsesstrategier. En annen ting er de elementene som ligger i samfunnet vårt. Det finnes nemlig ting i samfunnet vårt som gjør det veldig mye lettere å undertrykke følelser og andre naturlige reaksjoner.
____
➡En måte å unngå følelser på, er nemlig det å holde seg i aktivitet hele tiden. Dette med å holde seg i aktivitet hele tiden, er noe som samfunnet legger veldig opp til. Kanskje særlig ting som TV, sosiale medier, dataspill og bare generelt; aktivitetsnivået som de fleste har. På den måten kan man si at vi har et samfunn der det er ekstremt lett å undertrykke følelser.
____
➡Problemet med dette, ut over at man kan bli syk, er at man ikke merker hva som er bra for en og hva som er dårlig for en. Det blir som om kompasset i livet er borte. Man kan bli sittende i dårlige situasjoner, eller med sorg over tap, uten egentlig å la seg selv merke og bearbeide dette og det kan føre til psykiske problemer.
_____
➡Det vi tenkte på, var hvordan naturen tilbyr noe helt annet. Når vi satte leir i Femundsmarka og dekningen så vidt viste noen lusne streker og en trist E på telefonen, så var det plutselig lite som kunne distrahere oss. Alt man gjør er fysisk aktivitet og ingenting av det legger opp til nevneverdig tenking. Dette gir et rom der følelser kommer opp på en annen måte enn ellers, og dersom man lar de være der, passerer de og man sitter tilbake med en bedre forståelse av seg selv og sin egen situasjon.
____ ➡Jeg vil skrive litt mer utfyllende om dette i helga, i mellomtiden håper å høre hva deres tenker om denne teorien? 🏕🔥