En bloggserie til deg som har bestemt at 2020 blir året der du skal nyte høyfjellet i eget selskap.
___
Ok, så denne delen handler om gradvis tilnærming. Hvis du blir såpass redd når du tenker på alenenatta at du går rett i rugg og at "å bli venn med angsten" er fullstendig urealistisk, så er dette trikset for deg. Forrige post var første del og handlet om å finne «det», altså det du er så redd for at angstsystemet ditt går i overkant bananas. Denne posten skal handle om å lage en plan for gradvis å overbevise angstsystemet ditt om at det faktisk ikke er såå farlig_
__
Måten du gjør det på, er å finne en overkommelig dose av det som gjør deg redd. Den skal være heftig nok til å få pulsen opp, samtidig som det ikke er så ille at det blir overveldende._
___
Er du for eksempel redd for at skogens konge skal komme på besøk og gi deg kokos med klovene sine, så undersøk mulighetene for å utsette deg for litt elg i hverdagen:
___
Ta deg en tur i dyreparken, still deg og se på elgen samtidig som du gir plass til angsten. Merk på kroppen helt til du kjenner at angsten begynner å gi seg. Hvis angsten ikke går ned, men bare eskalerer i det uendelige, har du valgt for utfordrende ting. Da må du starte på nytt med noe som vekker mindre angst.
___
Heretter kan du gjenta prosessen, denne gangen med litt mer av det du synes var vanskelig. På denne måten kan du bygge deg gradvis opp til du er klar for en utenatt. Noe som er svært viktig her er at du ikke må tenke at utenatten skal foregå uten redsel. Du kommer til å bli redd, men det skal være overkommelig.
___
Neste tips blir på hvordan du dealer med de dritskumle scenarioene du koker i hop i hodet ditt når klokka er 0200 og du ligger i teltet og hører Hans harepus snuse forbi utenfor.