Bloggserie for deg som har en indre villmarking som skal ut denne våren.
____
I de to første innleggene har jeg framsnakka din nye bestekompis: angsten. Denne gang blir det en av de eldste triksene i boken, nemlig trinnvis eksponering. Trinnsvis eksponering er et unødvendig langt ord for å utsette seg for noe i små doser.
___
Hvis du er skikkelig redd for noe er det beste trikset å tilnærme deg det gradvis. Kjenner du at du holder på å dø bare ved tanken på å sove ute alene? Da trenger du en plan sånn at du få angstsystemet ditt til å skjønne at det ikke er så farlig. Dette høres veldig lett ut, men du må ha med noen detaljer om det skal funke:
___
For det første må du finne ut akkurat hva du er redd for. De fleste slurver med dette punktet, de tenker at det bare er hele greia som er skummel. Alenetur generelt for eksempel. Men ofte er det noen bestemte ting vi frykter og oppgaven nå er å finne ut akkurat hva det er.
___
Det du gjør da, er å sette deg ned og tenke igjennom hva det er som vekker frykten. Skriv gjerne ned flere ting, men husk å være spesifikk. Ikke noe «skogen», skriv hva du er redd for i skogen. Ikke noe «det å være alene», skriv hva du er redd for ved å være alene.
___
Er det elg, at noen skal komme, å bli angrepet, å måtte avbryte turen? Eller er du kanskje redd for å bli redd? Er du redd for å mislykkes? Eller er det så konkret som at du hater huggorm?
___
Uansett hva det er, så skriv det ned, rett og slett bli kjent med deg selv og frykten din. Når du vet akkurat hva det er som gjør at systemet ditt går i selvsving, så kan du begynne å tilnærme deg det i små doser. Hvordan du gjør dette, skal jeg gjennomgå i neste post😎.