(sponsa klær) Jeg elsker skog, virkelig. Det ser liksom ikke så rått ut på Instagram når det ikke er en tanngard av bratte fjell i bakgrunnen, men det er helt fantastisk. Når du kan sitte sånn skjult blant trærne, sånn passe ute av syne for verden. Der liker jeg meg.
___
Det var mulig det var derfor jeg følte meg så hjemme i White Mountain. Her var det helt urørt urskog. Sånt landskap der naturen hadde passet seg selv i hundrevis av år. Der livet var representert i alle fasetter fra små granfistler, til diger trær så breie at jeg ikke kan nå rundt de, til eldre trær som lener seg trøtte mot bakken og til de gamle som er i ferd med å bli en del av skogbunnen igjen.
___
Det er godt mulig det er hedmarkingen i meg som våkner. Den delen som har vokst opp inni østlandets indrefilet og kost seg i nattsvart skog helt fra en kunne gå. En skog som ikke stoppa før Russland. Sånn skog med skogsvann som faktisk bli varme på sommeren, der vannliljer ligger og dupper i overflaten. Sånne plasser der myggen koser seg, frosker og markmus piler over stien og bjørnen pruster inni buskaset uten for syne.
___
Ja, det er naturen i mitt liv. Ikke at jeg ikke også elsker fjellet, det er fantastisk på sin egen måte (dette er ikke et nytt hengekøyeinnlegg), men skog ass. Skog er noe helt spesielt. Og spesielt godt er det om livet har vært litt i overkant kranglete den siste tiden. F eks om du har vært i lockdown de siste månedene og hver dag sjekket coronatallene i avisen, usikker på om sykehusene klare presset.
___
Når det er fortiden, da er det ekstra godt å sette seg ned ved ei vakker skogselv og kjenne at hvilepulsen kommer snikene samtidig med at morrakaffen står og godgjør seg. Du veit når skogen liksom speiler humøret ditt. Det er kanskje noe av det beste i verden.13w