Hvorfor vi ikke skal prate om det. En uendelig lang bloggserie som er skrevet under inspirasjon av Vazelina bilopphøggers og en oppvekst på Hedmarken. Bildet er tbt Anarjohkaturen 🌲._
___
Så de forrige to posten handla om hvorfor noen får det dårligere av å prate om det, samt hva du kan gjøre med det. Denne posten skal forklare hvordan du kan prate med deg selv for å få litt ro på dette. Som nevnt i forrige post så kan det være kjekt med en sånn oppsummering til seg selv, når du står og får tidenes anfall fordi noen absolutt skal «prate om det».
___
"Ok, når du blir anspent (eller hva det nå er som skjer for deg) nå så er det fordi det er følelser inni deg som prøver å komme opp. Den der intense sitringen du merker i kroppen er like ubehagelig som fyllesyke etter å ha drukket tequilaessens og hjemmebrent, men det er bare angstsystemet ditt som tror at følelsene dine er farlige"._
____
Dette er et sinnsykt viktig poeng, for dersom du sitter med en følelse av å få det ekstremt dårlig av å prate med noen om hvordan du ha det, så er det ikke mye som skal til før en konkluderer med at det er selve praten som er problemet. Men det er ikke praten, det er det som skjer inni deg når du prater.
____
Høres det komplisert ut? I så fall, får du det dårlig av å prate om den gangen Kamma var i eliteserien? Ikke det nei? Hva med gjeddefiske i Åkersvika? Det går også fint ja, men når dama skal prate om forholdet, da får du svette hender, begynner å stamme og får ordforåd som en toåring? Ja, da er det å prate som sådan som er problemet, men det å prate når det er mye følelser.
____
De gode nyhetene er at dette ubehaget du får når du prater om ting, bare er en reaksjon i kroppen din, det er ikke noe objektivt farlig i å prate. Neste gang du skal ha en personlig samtale, prøv å gi deg selv litt slack. Sett deg ned og bare legg merke til det som skjer i deg. Vit at det bare er angstsystemet ditt som overreagerer og at det sannsynligvis har noe med hvordan det har vært for deg å ha følelser tidligere i livet. Blir det for ille, så går det an å bare si at du ikke er så glad i å prate og at du får det dårlig av det, uten at det er noe personlig ment ovenfor den du prater med.