Hvorfor jeg tenker på Marit Bjørgen når jeg har glanstrynet for tiende gang på en time: en liten ode til en av mine største helter.
____
Jeg er absolutt ikke noen langrennsekspert, men jeg er ekspert i å se på langrenn. Pågrunn av dette har jeg fått med meg at det først gikk ekstremt bra for Marit, at det deretter kom en vanskelig periode, hvoretter hun kom tilbake og gjorde rent bord (Jedi-level langrennsseer med andre ord).
____
Det jeg synes er så kult og det som gjør henne til en av mine personlige helter, er at hun kom tilbake. Det å ha en lang periode der ting ikke går ens veg, jobbe seg igjennom, gjøre små justeringer og deretter jobbe videre, er noe jeg virkelig beundrer.
_____
Grunnen til at jeg synes det er så overkult er fordi jeg ser en tendens i samfunnet til at vi ikke tåler så godt når det går dårlig. Det virker som om man har en forventning om at ting skal føles bra hele tiden og at man skal være lykkelig til enhver tid (dette er selvfølgelig en overgeneralisering, men nå skal jeg illustrere et poeng:).
______
Vi mennesker er utrolig flinke til å unngå ubehagelige ting, for eksempel den ekle følelsen man får når ting ikke går ens veg. Sånn er det i friluftsliv også, jeg kan for eksempel unngå bratte, upreparerte løyper fordi jeg ikke tåler den konstante frustrasjonen det er å banke ansiktet ned i løssnøen igjen og igjen. Problemet er bare at når man ikke tåler ubehag, så tåler man ikke å lære. Hvis jeg ikke tåler å stå i en situasjon der jeg kan mislykkes og ha en kjip tur, lære noe av det og etter hvert mestre det, så beveger jeg meg heller ikke videre. Den eneste måten å lære på, er å gjøre feil, føle den kjipe følelsen, gjøre justeringer og deretter prøve igjen.
_____
Det er derfor jeg tenker på Marit Bjørgen når jeg ligger begravd under 25 kilos sekken min, men en ski fast i en grankvist og en bjeffende bikkje som tror jeg krafttrynet fordi jeg ville leke. Hvis Marit klarte å stå i årevis og tåle at det gikk dårlig, så klarer jeg et par timer med fjes-i-snø for å lære å stå på ski i bratte bakker.