21. april 2019

Første alenetur siden fødselen.

Lørdag morgen tok Markus med seg Emma Danmark. Emma skulle være med far og bestefar og skru motorsykkel og mamma skulle være langt unna. Vi hadde snakket om det lenge og vurderte at tiden var moden for at Emma kunne være såpass lenge alene med pappa.
___
Det var en åpenbar mulighet for meg til å dra til fjells, men allikevel svei det. På bilturen sirklet de onde tankene seg inn. Er jeg en dårlig mor nå? Burde jeg blitt hjemme? Burde jeg nektet de å dra? Jeg kjørte bil med en stor klump i brystet.
___
Kvelden kom, da jeg parkerte hadde jeg 2 timer på å forsere 500 høydemeter fordelt ut over 4km. Med 26kilo på ryggen fikk det fort tankene over på noe annet.
___
Og så skjedde det som ofte skjer med meg i naturen. At alt støyet forsvinner. De dårlige tankene, de destruktive mønstrene og tilbake var bare savnet. Savnet etter to mennesker jeg hadde tilbrakt all tid med de siste 8 månedene med og som var blitt det absolutt viktigste og fineste i livet mitt.
____
Samtidig kom roen. Jeg hadde gått meg inn på høyfjellet og verden lukket seg bak meg. Alle lyder ble dempet og dekningen forsvant. Jeg campet på en jordflekk i moreneland og rakk akkurat å sette opp telt til de siste lysstrålene fra sola. Jeg var hjemme.
____
Det er forskjell på savn og slå seg selv i hodet. Det ene er naturlig og det andre er destruktivt. Jeg vet Emma er lykkelig med faren sin, men hjertet mitt gjør vondt når vi ikke er sammen. Dette savnet var med meg hele turen og jeg lurer på om det er en sorg jeg vil ha hele livet når jeg ikke er med Emma. Hun var en del av meg i 9 måneder og jeg tror det alltid på et vis vil føles som om jeg mangler noe når hun ikke er med.
__
Jeg slo meg til ro med at det er sånn det er og at det egentlig var like greit å bruke tiden til å hente seg inn etter en graviditet, en fødsel, nattamming, nattevåk og 8 måneder med et nytt liv. Senere fant jeg i øvrig ut at Emma selvfølgelig hadde hatt det kjempegøy i verkstedet til svigerfar, og at det hadde vært veldig fint at mamma ikke hang over skulderen og skulle mene noe om hvorvidt man kan spise på oljete verktøy eller ei 🙈.

Nyeste innlegg

Siste sjanse for signert bok med personlig hilsen på ark.no

(Reklame)Tøffere enn du tror er historien om psykologen som var 100% eventyrer og 100% Ludvig fra Flåklypa. En forholdsvis slitsom kombinasjon, ja, men det gav også grobunn til et liv der det å gjennomføre ting på tross av at ens indre Ludvig helst vil snu, ble fokuset. Dette er boka med alle triksene fra psykologiens […]

Les mer
Jeg unner alle en mørk november

Jeg elsker november. Det et utsagn som faktisk var provoserende nok til å få sin egen tråd på Reddit. Med tanke på hvor mange ting jeg faktisk har sagt i årenes løp så ble jeg litt imponert over at det var denne som vant Reddit-leken. Men faktum er at jeg har en forkjærlighet for mørket, […]

Les mer
Utsettelse: Den tilsynelatende god kompisen som egentlig karnøfler livet ditt innenfra

(Reklame for boka mi, men også et nyttig innlegg) De fleste kjenner utsettelse, oppvasken som plutselig blir forlokkende når eksamenslesingen er alternativet. Den telefonsamtalen som umerkelig bare faller bakerst på to-do listen fordi den er litt vanskeligere enn de andre.  Jepp, det er kjente saker, men der de fleste kan le litt av dette fenomenet […]

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2024
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram