«Du vet, Johanne. Du gjør en utrolig fin jobb i korpset og du skal vite at de små ser opp til deg, det du sier betyr mye for dem.» 

Det var dirigenten min som hadde satt seg ned ved siden av tolvårige meg, på en gulnende benk i en svett gymsal. «Du er viktig» avsluttet han og klappet meg på ryggen, deretter gikk han. 

Jeg stod litt lamslått tilbake. Viktig? Som minst i en søskenflokk på fire var jeg vant til å være mange ting: morsom, sjarmerende, litt i veien kanskje, eller litt mye i veien, men viktig? Det var ikke ordet som kom til meg. 

Jeg har siden tenkt at akkurat det øyeblikket var øyeblikket der jeg skjønte at det lille meg gjorde i den store verdens, faktisk hadde en mening. En fin liten gest, fra et fint menneske. 

25 år senere har jeg vært psykolog lenge nok til å vite at slike mennesker bærer verden. Når en klient har en historie som ville fått selv den mest hersa skrekkfilmentusiast til gjemme seg bak stolen, faktisk ikke er så dårlig, ja da står det ofte en slik bak. 

Ikke en superhelt, ikke et perfekt menneske, men en fotballtrener, en lærer, en nabo. En som du, en som dirigenten min. En av de folka som aldri kommer til å få kongens fortjenestesmedalje. Sånne som stilte opp i fotballen, i spedern og i korpset, sånn at ungene skulle få noe å gå til på kvelden.

Og ja, når mange nok mennesker har stått og stekt vafler, tørket tårer, rette prøver, kjørt hjem etter glemte munnstykker og vinket farvel til tropp 11 i Speidern. Ja da dukker det opp en Braut Haaland eller en Ole Edvard Antonsen. Og da blir vi veldig entusiastiske. 

Men det vi ikke tenker på som er langt vanligere, er at fra dette arbeidet dukker det opp barn og unge med mestringsfølelse, venner, tilhørighet, trygghet og tillit til voksne. 

Egenskaper som er viktige i en sunn og robust mental helse. Egenskaper som noen. barn kan være akkurat det som gjør den store forskjellen, akkurat det som får noe som kan gå dårlig til å gå bra, akkurat det de ikke hadde hjemme. 

Takk! 

Reklame for egen bok. «Jeg husker fortsatt da broren din døde. Alt var så stille i skolegården. Til og med læreren vår gråt da han fortalte det.» Setningen kom litt ut av ingenting, i forbindelse med en gjenforeningen med noen gamle venner. Jeg stod med kaffen min og visste ikke hva jeg skulle si, bortsett fra at den delen av meg som sjeldent får plass i livet mitt, plutselig hørte hjemme. 

Mange spør meg om man kan være sin egen terapeut. Sannheten er at du sannsynligvis er noens terapeut, inkl din egen, allerede. For terapi er ikke noe vi har oppfunnet, noe helt nytt som har oppstått nå etter at vi fikk et fag som het psykologi. 

Terapi er egentlig en etterligning av en naturlig prosess, nemlig en helende samtale med en annen. Saken er at vi mennesker kan hele i møtet med hverandre, i møtet med hverandres opplevelser og følelser. Når den ene lytter og den andre deler og når den felles opplevelsen av at den andre forstår sniker seg inn. 

Og den følelsen kan like gjerne oppstå rundt kaffebålet i elgjakta, i en samtale med få ord mellom gamle venner, som den kan oppstå i et terapirom. 

Det kan være en lang samtale eller det kan være et blikk, en hånd på en skulder eller noe annet som viser at den andre skjønner hva som beveger seg på innsiden din. 

Problemet for oss mennesker, er når det skjer ting i livene våre som gjør at den helingsprosessen ikke skjer av seg selv lenger. Når følelser blir ubehag i kroppen, muskelspenning, kvalme, stress, eller uklart hode. Når vi igjen unngår dette ubehaget ved å scrolle, drikke, kritisere oss selv, bekymre oss, tvile på enhver beslutning eller bare la være å gå for det vi gjerne vil. 

Når den indre selvkritikken blir så sterk at vi ikke deler det vi har opplevd lenger, særlig ikke følelsene. Eller kanskje frykten for det har blitt så stor at det bare sitter fast i kroppen.

Reklame: Jeg har skrevet en bok om å heles som menneske. En bok om hvordan vi mister oss selv og hvordan vi kan finne tilbake. Om den urgamle helingen, bålet, naturen, timevis på vandring, hvordan det gjør noe av det samme som terapien forsøker å gjøre. Du kan kjøpe en personlig signert kopi på @ark sin nettbutikk hvis du kjenner noen som vil ha den som gave. 

En bloggpost om å gi slipp på negative forventninger til andre og tillate seg selv å ha det bra. 

Jeg er ganske opptatt av forventninger. Ikke de åpenbare, men de tause. De som holder til i bakhodet vårt og roter i kulissene så livet blir vanskelig.

Mange har forventninger til verden som de ikke helt tenker over. Ideer om at andre sikkert synes de er litt for mye, tanker om at de folka der, de liker ikke meg, en ide om at man er kjedelig eller at vi ikke får til «det der». 

Ofte handler dette om forventninger vi har blitt møtt med tidligere, på skolen, hjemme, hos partnere som ikke har vært bra for oss. Også tar vi med oss den tause forventningen og legger de over i de nye menneskene vi møter. 

Forventer at den nye kompisen heller ikke skal like at du fleiper så mye, og deretter, uten å tenke over det, blir du den alvorlige utgaven av deg selv. Sånne småting, sånne tause medspillere som kan gjøre livet langt mer komplisert enn det er. 

En måte å bli kvitt disse forventningene er for å det første å legge merke til de. De gjør aller mest ugang når vi ikke vet at de er der. Det neste du kan gjøre er å snu på dem: Hva hvis folk liker meg? Hva hvis han kompisen her setter pris på en med litt høylytt humor? Hva hvis det er helt greit å være den som ikke sier så mye. Snu tanken og gi deg selv litt tid til å kjenne etter hvordan det er. 

Saken er at slike tanker ofte holder oss igjen i fortiden. De gjør at vi ikke tar inn at de folka vi har rundt oss nå, faktisk er radikalt annerledes enn mobberen på barneskolen. Ved å møte omverden som om mobberen fortsatt var der, så kommer vi aldri videre. 

Min erfaring er at slike forventninger ofte holder positive følelser på avstand, lettelsen over at det er forbi. Gleden over at de vennene du har nå er gode venner. Ro over å endelig være på den andre siden. Det er følelser du skal unne deg og la være der. 

Livet er vanskelig nok fra før, vi trenger ikke ta med oss de negative tingene fra fortiden inn i nåtiden. Jeg har skrevet mye om hvordan du kommer rundt slike negative mønstre i boka mi «Psykolog med sovepose». Der finner du psykologien godt pakket inn i furubål, solnedganger og min egen erfaring med naturen som terapeut. 

Slik jeg ser det er det to viktige grunner til at folk sliter med å si nei:

1. Vi sier ikke nei fordi vi ikke er helt klar over at vi har et valg. Eksempel: Vi gjør det som er «vanlig» uten å tenke over om det er det vi vil. 

Det kan være å ha et nyoppusset hus, med den kostnaden at du må jobbe mer grunnet høyt lån. Da sier du nei til mer fritid og ja til nyoppusset hus, kanskje uten å tenker igjennom om det virkelig er det du vil. 

Det er utrolig mange slike tause «krav» i livet: ha et fett hjem, ha fine ting, jobbe mye, feste mye (evt feste lite), ta en universitetsgrad selv om du trives best som håndverker. Trikset her er å bli bevisst hva du egentlig sier ja til og pass på at det faktisk er noe du vil, ikke noe du bare blir med på fordi strømmen går den vegen. 

Jeg vil påstå at dess mindre A4 du er, dess større blir jobben din med å «kritte opp banen» rundt deg slik at du får et liv som rimer meg din personlighet. 

Obs: dette er selvfølgelig lettere sagt enn gjort, noe som ofte henger sammen med neste punkt:

2. Vi unngår å si nei fordi det oppleves følelsesmessig ubehagelig. Kanskje gjør det deg fysisk urolig, gir anspenthet, hjertebank eller dårlig mage. Kanskje gir et «nei» deg destruktive og selvkritiske tanker («jeg er lat, jeg er kjip»), kanskje overtenker du i kjølvannet av et «nei» («hva tror de andre, snakker de om meg?»).

I dette tilfellet er det mer snakk om indre prosesser som skaper problemer for egne grenser. Dette er ofte mulig å nøste opp i og forstå, men det krever litt tid å både forstå hva som skjer og hvordan en løser det. 

Jeg skriver masse om disse tingene i boka, samt hvordan naturen kan være en god medhjelper i den prosessen det er å skjønne seg selv og få et liv på egne premisser. Kan bestilles på Ark og Norli

Hvorfor noen unngår å være lykkelige. En bloggpost om hvorfor vi stikker av fra bra situasjoner. 

Da jeg vokste opp på hedmarken på åtti og nittitallet var følelser en by i Russland. Var det ikke relatert til Hamkams nedrykk fra eliteserien eller været, var det ikke noe å skrive hjem om. Det førte til at jeg, i likhet med store deler av norges befolkning, har hatt et anspent forhold til dem. Dvs at jeg egentlig ikke er så god til å vite hva de er og hva pokker de skal brukes til. 

Dette er egentlig ok, litt undertrykkelse av følelser går fint. Krisen skjer når vi begynner å unngå ting vi egentlig ikke skal unngå. For eksempel når kvinnen i ditt liv plutselig står der og liker deg. Også merker du ikke gleden inni deg, i stedet merker du uro, tolker det som en advarsel og går. 

Så hva er det som skjer her? Jo, i prinsippet skal følelser fungere som et kompass, det skal være enkelt å avlese og forstå, samt bruke de til å få retning i livet. Problemet er at kroppen kan kuke til dette, som oftest fordi vi av har hatt litt dårlige opplevelser med å dele følelser (ref hedmarksk oppvekst). 

Måten kroppen kuker det til på, er ved å dekke over følelsene med en annen reaksjon. F eks muskelspenning, indre uro, mageproblemer, kvalme, problemer med å konsentrere deg osv (lista er egentlig lang).

Det vil si at der du egentlig skulle kunne føle f eks glede og den der «yess hjemmeseier», så føler du bare uro. Ikke fordi den dritgode følelsen av at drømmedama var i havn ikke er der, men fordi kroppen din tror at den følelsen er farlig og dekker over den med muskelspenning.

Dette tilsvarer å putte kompasset nederst i sekken og tro at du vil komme frem på riktig plass. Det er mildt sagt optimistisk. Det er ekstremt viktig å vite at muskelspenning og kroppslig uro ikke nødvendigvis betyr at du skal ta beina på nakken og stikke, men i stedet kjenne dypere etter på hva ditt eget kompass egentlig peker på. 

Du kan lese mye mer om dette, hva det kommer av og hvordan det fikses i den nye boka. 

«Psykolog med sovepose» lanseres den 22.4 og kan allerede nå forhåndsbestilles med signatur her:

https://www.norli.no/psykolog-med-sovepose?queryID=a64ea25dd7809f94444d32fa07de158c&objectID=273993&indexName=norli_default_products

Det er med skrekkblandet fryd at jeg slipper manus, forside og ca 50 bilder ut i den store verden. 

Dette er resultatet et ekstremt stort ønske om å lage en bok som både er morsom å lese og som gjør at livet blir litt bedre.

Ideen var å skrive en bok som kombinerte psykologi og friluftsliv. Lage en bok der man kunne få i pose og sekk så og si. Jeg ville snakke om naturen, om teltlivet, de lange bålkveldene og fjellet. Og jeg ville snakke om psykologi, om kontakten mellom mennesker, hvorfor vi skal føle følelsene våre og hvordan vi klarer å snu på gamle vaner og få det godt. 

Helt siden jeg studerte psykologi, har jeg tenkt at dette burde alle kunne. Ikke fordi det gjør livet klinisk ribbet for vanskelige ting, men fordi det vanskelige er vanskelig nok i seg selv. Det trenger ikke bli enda verre ved at vi blir engstelige, bekymrer oss masse, får vondt i rygg og nakke, ikke tør å satse på det vi gjerne vil eller hva det nå er som skjer.

Jeg ville også dele de tingene jeg selv har tenkt på og opplevd. Hvordan naturen til alle tider har vært en trygg havn for meg, igjennom alt fra de gode periodene, til kjærlighetssorg og den gangen broren min døde. Uansett hva som skjedde var det der ute jeg hørte hjemme, det var der alt falt på plass. 

For det er så åpenbart for meg: At det er et eller annet med det naturen gjør med oss, som er som terapi. Eller kanskje det egentlig er terapien som etterligner naturen, og at vi på en måten har mistet det som opprinnelig helet oss.

Og det har vært perioder der jeg har lurt på om det overhodet lar seg gjøre: At det går an å skrive en fornuftig bok som både handler om fisketurer OG hva du gjøre når livet blir heftig. En som både fokuserer på kunsten å få kilosørrret og gir konkrete tips og oppgaver til hvordan du får det bedre. Optimistisk kanskje? Ja, det tok fire år. 

Så vær så god: Her er den, drømmen min om at psykologi og bålkaffe saktens kan leve side ved side. Forhåndssalget er i gang og lanseringen er 22.4. Jeg håper dere liker det! 

(sponsa jakke) Hvordan bli lykkelig (den kompliserte versjonen) . Tredje del i bloggserien "Til ungdommen". _
___
🌲Som sagt har jeg sittet sammen med @janvillard og @haakonhaugsboe og lagd en episode med podcasten @oppdrift_pod og der kom vi til å diskutere ungdom, hvilket gjorde at jeg måtte lage et par blogginnlegg om ungdommen nå til dags.
___
🌲De to første postene handlet grovt sett om at det å være ung er hardt og at det er ok å prioritere. Denne posten tenkte jeg skulle handle om lykke. Mange unge jeg snakker med føler press på å være lykkelige i en periode av livet som egentlig er ganske hard (se første post). Poenget mitt her var at det er helt ok å ikke ha det så bra når man er ung, men hvis man uansett ønsker å lage et godt liv for seg selv kan vi jo prate litt om hva som egentlig skaper lykke sånn på lang sikt.
____
🌲Vi (og med vi mener jeg noen nerder i USA) har nemlig forsket på lykkelige mennesker og hva de har i livet sitt, og en viktig ting er å gjøre noe meningsfylt for andre. Jepp, rett og slett være til hjelp og støtte for medmenneskene dine. Og nei, du trenger ikke gi opp regnskapsførerdrømmen din og slenge deg på telefonen til Leger uten grenser, det er ikke så komplisert.
____
🌲Trikset er nemlig at DU skal føle at du er til hjelp for andre. Og så lenge du gjør noe du opplever som meningsfylt, enten det er å hjelpe skjelvende psykologer med selvangivelsen, trene lilleputtlaget eller vaksinerer småtasser i flyktningeleirer, ja da er det større sjanse for at du vil føle deg lykkelig i livet.
____
🌲Jeg synes dette funnet sier noe utrolig kult om menneskene, nemlig at vi på et eller annet nivå er gearet til å være greie med hverandre. Og hvorfor ikke? Vi har tilbrakt storparten av utviklingen vår i mindre grupper der vi er 100% avhengige av at de vi har rundt oss er greie og de er avhengige av at vi er greie med dem.
___
🌲Så, om du er ung (eller eldre), ikke nødvendigvis føler deg så bra akkurat nå, men gjerne vil legge i ovnen til et godt liv, så sørg for at du gjør noe som du opplever er meningsfylt for andre.
____
Vil du lese litt mer om dette, så sjekk ut PERMA modellen til Seigliman.

Til ungdommen, en treposters rant om følelsespress, lykke og det å være ung. Som sagt har jeg sittet sammen med @janvillard og @haakonhaugsboe og lagd en episode med podcasten @oppdrift_pod og der kom vi til å diskutere ungdom, hvilket gjorde at jeg måtte lage et par blogginnlegg om ungdommen nå til dags.
____
🌳Jeg tror det som er viktig er at unge mennesker vet at de står i en tøff livsperiode. Personlig synes jeg tyveårene var en uendelig saus av førstegangsopplevelser, store beslutninger, vaklende grunn og usikkerhet. Jeg priset meg lykkelig da jeg ble 30 og jeg har fortsatt lyst til å gi hver eneste 20 åring jeg snakker med en stor klem når de forteller at de ikke bare føler de skal prestere på alle nivåer fra utseende til skole, men også føler seg mislykket når de ikke er lykkelige.
___
🌳Som sagt i forrige innlegg er det viktig å vite at en sånn periode i livet ofte fører med seg mange følelser og at det er helt greit å ikke føle lykke. En annen ting som er greit, er å prioritere. Hvis du har lyst til å komme inn på drømmestudiet er det helt ok å legge bort både fest, trening og en del av det sosiale livet for å få til dette. Grunnen til at jeg sier dette er at jeg snakker med unge som føler at de gjør det feil når de ikke får tid til et aktivt sosialt liv ved siden av studiene. De føler at de skal BÅDE få gode karakterer OG være på fest hver helg og får dårlig samvittighet om de ikke gjør det.
___
🌳Til dette vil jeg si at det er greit å jobbe hardt med studiene på dagen og slenge seg på sofaen og se Netflix på både fredag og lørdag. Du trenger heller ikke føle at studietiden er den tiden der du skal gå aller mest i fjellet eller ha mest turer på cafe. Mange studier krever mye av en og det er greit å prioritere dette en stund, så kan du kanskje heller ta en periode etter studiet der du prioriterer fritiden din.
___
🌳Med dette sagt skal du selvfølgelig kose deg ved siden av studiene hvis det blir en positiv ting for deg. Dette er ikke en post som oppmuntrer til destruktivt overarbeid, poenget mitt er bare at du ikke trenger føle deg mislykket om du prioriterer bort noe til fordel for noe annet.

For to uker siden satt jeg med @janvillard og @haakonhaugsboe og lagde en episode av podcasten @oppdrift_pod (veldig kul podcast😃). Vi fikk pratet om en hel haug med morsomme ting, blant annet hva forskjellen er på sunn og destruktiv kjærlighetssorg, hvordan følelser kan bli holdt nede med angst, hvorvidt @janvillard er mørkeredd og mine verste sider i følge broren min (takk for den Kali).
__
MEN det som ble hengende igjen var da vi snakket om ungdommen nå til dags. Det var et sånn klassisk spørsmål om millennialene, om de har fått for mye ros og for lite motgang i livet og jeg må innrømme at jeg som hedmarking, først fant ut hva jeg EGENTLIG ville svare på det spørsmålet et par dager senere. Heldigvis har jeg en blogg, så her er kommentaren min:
__
Som psykolog har jeg aldri vært borti unge mennesker som sliter fordi de har fått for mye ros og støtte hjemmefra. Derimot møter jeg unge som sliter på grunn av vold, traumer eller foreldre som er følelsesmessig fraværende. Jeg møter også unge som har så heftige traumehistorier, samtidig som de er så oppegående og råe at jeg ikke aner hvor de har hentet kreftene fra.
__
Det er imidlertid noe som går igjen er at mange unge jeg snakker med føler seg mislykket fordi de ikke føler lykke inni seg hele tiden. De opplever det som om de skal ha en god følelse inni seg alltid og hvis de ikke føler den gode følelsen, så gjør de et eller annet feil.
___
Dette har gitt meg lysten til å skrive litt om følelser og hva som egentlig gir lykke i livet. Det er nemlig ikke meningen at vi skal føle en lykkelig følelse inni hele tiden og dette er veldig viktig at ungdommen vet. Det er vanskelig å være ung, du skal flytte hjemmefra, gjøre karriere, lage nettverk, finne partner, alt dette er tøffe ting og det skaper i helhet en heftig overgangsperiode i livet.
__
Det er ikke rart om mange unge opplever en del uro, angst, usikkerhet, sorg eller andre mer sammensatte følelser enn bare glede når de står i dette. Det er ikke fordi de er mislykket eller feil, det er rett og slett fordi det er sykt heftig å være ung.
__
De neste blogginnleggene skal jeg skrive et par tips til ungdommen, litt om å bli voksen og litt om hva lykke egentlig består

Hvorfor noen blir stressa av å ha det godt, en bloggpost om hvorfor vi av og til stikker av fra skikkelig bra situasjoner.
____
➡️De fleste knytter det å bli urolig og stresset til det å ha det dårlig, men faktisk opplever mange å bli stresset når de har det skikkelig bra. Det klassiske eksempelet er at man finner en kjæreste som er god for en på alle måter, men på tross av hvor fint alt er, får man plutselig mye angst.
____
➡️En vanlig reaksjon på dette, er at man tenker det er noe galt med forholdet og ender med å slå opp. Dette er trist, siden det ofte handler om en helt annen prosess. Det er nemlig sånn at gode situasjoner vekker minner og følelser i oss, gjerne fra situasjoner hvor det har vært vanskelig (jeg forklarer angsten lenger ned😎)
___
➡️Hvis man for eksempel har blitt mobbet, er det typisk at følelser i forhold til denne mobbingen blir reaktivert når man har funnet et knippe venner som virkelig vil en vel. Det er litt som om kroppen sier «flott, nå er vi på et trygt sted, da kan vi endelig bearbeide litt av den dritten vi har vært igjennom»
____
➡️Dessverre er det også sånn at følelser og minner av og til kan bli holdt nede med angst. Denne angsten kan komme til uttrykk som muskelspenning, hjertebank, uro, mageproblemer og lignende. Disse fysiske reaksjonene er egentlig bare kroppens måte å holde følelsene på avstand på. Det skjer imidlertid så fort at vi ikke merker at det er følelser som aktiverer det, i stedet tror man at angsten kommer av den nye, flotte kjæresten eller de kule vennene.
____
➡️Løsningen her er å sette seg ned og kjenne etter hvilke følelser det er som er under angsten. Er det noe bestemt det med å ha det godt, vekker i deg? Er denne gode vennen noe du har savnet, eller er den trygge kjæresten en herlig kontrast til hun som alltid kritiserte deg? Hvis du klarer å få tak i minnene og følelsene som ligger under angsten, er sjansen stor for at uroen vil forsvinne og at du kan nyte den nye livssituasjonen i fred.
_____
➡️ Hvis du vil lese mer om hvordan følelser kan vekke angst, så har jeg skrevet masse om det på bloggen min under "psykisk helse". God fredag!