Alenenatta er magisk, men det kan være rimelig skremmende å skulle være ute en hel, bekmørk natt for første gang. Derfor har jeg skrevet en liten bloggserie til deg som vil bli en badass som rusker med seg sovepose og liggeunderlag og sover under ei gran i marka som en annen tømmerhugger.
Første tips i rekka heter «bli venn med angsten din». Ja, jeg vet dette høres ut som et skikkelig ubrukelig, psykologaktig, dusteråd, men det er faktisk ganske bra.
Så hvem er egentlig denne nye "vennen" din, angsten? Angst er en følelse og en følelse er en fysisk aktivering i kroppen. Når denne kompisen er på besøk kan du få symptomer som hjertebank, muskelspenninger, kaldsvette, kvalme, forstoppelse, diare, svimmelhet og mange andre ubehagelige ting.
Poenget med å sette i gang dette styret, er å gjøre deg klar til å møte fare. Altså klar til å deale så effektivt som mulig med hva som enn måtte skje. Den spesialiserer seg på tre tidløse triks: stikke av, sloss eller late som den er død.
Så når du ligger i hengekøya di etter å ha kost deg med primus, potetmos med pølsebiter, solnedgang og plutselig kjenner at panikken kommer snikende. Da er det altså kroppen din som setter i gang en reaksjon som skal beskytte deg mot fare.
Det betyr ikke at det ER fare, det betyr bare at hvis det kom noe farlig, så var du forberedt. Viktig distinksjon altså: det er ikke nødvendigvis farlig, men alle de fysiske tegnene betyr at kroppen GJØR DEG KLAR i tilfelle noe skulle skje. Beredskap altså, flinke kroppen.
Så hva gjør du med det? Det skal jeg selvfølgelig ta for meg i neste post som kommer i morgen. Og ja, for den oppvakte leser kan jeg bekrefte at det er en nyskriving av en gammel serie i anledning sommeren og alle som planlegger sin første utenatt.
Vil du lese mer både om å sove ute alene, om psykologi og om hvordan jeg gikk fra å ha panikk over å ligge i telt i stua, til å føle meg aller mest hjemme alene i fjellheimen, så ta en kikk på boka Psykolog med sovepose. Her får du hjelp og kunnskap om psykologisk strev pakket godt inn i bålkaffe og furuskog. Kan kjøpes her:
Psykolog med sovepose Johanne S. Refseth
«Psykolog med sovepose» lanseres den 22.4 og kan allerede nå forhåndsbestilles med signatur her:
Det er med skrekkblandet fryd at jeg slipper manus, forside og ca 50 bilder ut i den store verden.
Dette er resultatet et ekstremt stort ønske om å lage en bok som både er morsom å lese og som gjør at livet blir litt bedre.
Ideen var å skrive en bok som kombinerte psykologi og friluftsliv. Lage en bok der man kunne få i pose og sekk så og si. Jeg ville snakke om naturen, om teltlivet, de lange bålkveldene og fjellet. Og jeg ville snakke om psykologi, om kontakten mellom mennesker, hvorfor vi skal føle følelsene våre og hvordan vi klarer å snu på gamle vaner og få det godt.
Helt siden jeg studerte psykologi, har jeg tenkt at dette burde alle kunne. Ikke fordi det gjør livet klinisk ribbet for vanskelige ting, men fordi det vanskelige er vanskelig nok i seg selv. Det trenger ikke bli enda verre ved at vi blir engstelige, bekymrer oss masse, får vondt i rygg og nakke, ikke tør å satse på det vi gjerne vil eller hva det nå er som skjer.
Jeg ville også dele de tingene jeg selv har tenkt på og opplevd. Hvordan naturen til alle tider har vært en trygg havn for meg, igjennom alt fra de gode periodene, til kjærlighetssorg og den gangen broren min døde. Uansett hva som skjedde var det der ute jeg hørte hjemme, det var der alt falt på plass.
For det er så åpenbart for meg: At det er et eller annet med det naturen gjør med oss, som er som terapi. Eller kanskje det egentlig er terapien som etterligner naturen, og at vi på en måten har mistet det som opprinnelig helet oss.
Og det har vært perioder der jeg har lurt på om det overhodet lar seg gjøre: At det går an å skrive en fornuftig bok som både handler om fisketurer OG hva du gjøre når livet blir heftig. En som både fokuserer på kunsten å få kilosørrret og gir konkrete tips og oppgaver til hvordan du får det bedre. Optimistisk kanskje? Ja, det tok fire år.
Så vær så god: Her er den, drømmen min om at psykologi og bålkaffe saktens kan leve side ved side. Forhåndssalget er i gang og lanseringen er 22.4. Jeg håper dere liker det!
(Sponsa klær) Når utelivet føles som bortebane. En bloggpost til alle de som ikke drar ut fordi det bare føles for fjernt.
_
For en måneds tid siden var jeg med @linawage på hennes første utenatt. Det høres kanskje ikke så stort ut, men det var det. Lina er kanskje den personen i verden som jeg har følt meg helt trygg på at _aldri_ ville bli med ut på tur. Telttur var rett og slett så langt utenfor komfortsonen hennes at hun neppe hadde skimtet den fra teltduken om hun joinet, men en dag jeg var på besøk sa hun bare «jeg blir med».
_
Saken var at Lina hadde et prosjekt med å gjøre nye ting, og hun var kommet så godt i gang med det å prøve ting hun ikke hadde gjort før, at hun hadde bestemt seg for å bare fortsette med det. Telttur var neste på lista og hun hadde bestemt at mai-21 var tiden.
_
For det første var jeg sykt imponert, for det andre så fikk det meg til å tenke at det finnes to grunner til at folk som gjerne vil på tur, ikke drar på tur: Det ene er at man er redd for ulike aspekter ved de (det har jeg allerede skrevet side opp og side ned med). Det andre er at man det man har lyst til å gjøre rett og slett føles så langt unna hvem man er og hva man vanligvis gjør, at det virker uoverskuelig.
_
Det handler om å føle seg på bortebane og deretter bare trekke seg, som om man skulle vært litt mer skjeggete, hatt litt flere lusekofter i slekta eller sovet litt flere netter i telt som barn. Sånne ting vi forteller oss selv når vi egentlig bare skal komme oss ut. Når vi innbiller oss at vi trenger en friluftsfar, når vi egentlig bare trenger å ta skrittet ut døra og begynne og erfare. For det er nettopp den erfaringen som skal til for at man føler seg hjemme, og den får man når man gjør.
_
Jeg kom til å tenke på hvor inkluderende naturen sånn egentlig er. Hvis vi bare tar det skrittet å kommer oss ut, ja da spiser myggen like mye på alle sammen, vinden rusker i alle sitt hår og ingen spør om du har norske foreldre eller har gått Besseggen da du var barn.
_
Og Lina, hun sov faktisk ganske godt i teltet, koste seg ved bålet og jeg har aldri vært mer stolt av svigerinna mi.
Slik tar du babyen med på telttur: Siden mange har bedt meg lage et blogginnlegg med hvordan jeg gjorde det, så kommer det her⬇️. Tips til å sove ute alene kommer på neste post 😃
____
1. Du trenger ikke voldsomt med utstyr til baby, vognposen brukes som sovepose og du kan rulle sammen babymadrassen og bruke den som underlag sammen med noe isolerende. Babyer er ikke så tunge, så de trenger ikke like tykke underlag som oss voksne for å sove godt. Det viktigste er at du har noe som isolerer mot bakken.
____
2. Ang bruk av mme: Emma er vant til å få mme på flaske på kvelden, jeg tar derfor med vann som er ca 40 grader på thermos. Videre har jeg to tåteflasker med tilmålt mengde mme, da er det bare å blande, riste så er den klar. Den andre tåteflaska bruker jeg til å dreamfeede når jeg går og legger meg. Regner med at en turglad pappa kan bruke dette mme trikset om han vil ut med junior.
____
3. Jeg har med en enkel stol som jeg ammer i inni teltet, det er godt å ha noe ryggstøtte. Min er fra Vidda of Norway og den funker fjell.
____
4. Det er kjekt at teltet er høyt nok til at man kan sitte og amme uten hodet i teltduken.
____
5. Du kan babysikre sovepose ved å rulle sammen alle lange snorer og tape de til en ball, på den måten er du sikker på at baby ikke får de rundt halsen.
____
6. Prøv å gjør alt rundt leggerutiner så likt hjemme som mulig, bruk gjerne samme vogn/babynest o.l.
___
7. Jeg sov med Emma i soveposen min deler av natta, jeg bruker da ammemadrassen min som underlag inni posen sånn at ikke dunposen skal bli våt. Obs: ingen grunn til å svi 1k på det, et tisselaken gjør samme nytten. Du må selv vurdere risikoen ved samsoving for dere, følg de offisielle tipsene for trygg samsoving.
___
8. Ta med babycall, det er kjekt å ha litt oversikt når du sitter ved bålet på kvelden og baby sover (evt ikke sover). _
___
9. Hvis det er kaldt på natta så kle poden godt nok til at du kan ta h*n ut av posen uten å fryse umiddelbart.
__
God tur til alle teltglade mammaer og pappaer😊
Dagens post: flaskemating på tur👶 (obs: viktig til dere papper som vil ha med mini i teltet)
__
Min plan var selvfølgelig å fullamme, men det synes ikke Emma var noen god ide, så hun endte med å få flaske også. Opprinnelig var jeg redd det skulle bli et problem på tur, men det var rørende uproblematisk. Her er de triksene jeg brukte:
__
For de fleste som bruker flaske så har de nok oppdaget det geniale med å ha med to termoser. En med kokende vann og en med avkjølt, kokt vann (evt vann fra springen når babyen er stor nok). Hvis du i tillegg har med en flaske tilmålt mengde med mme så er det bare å helle og mikse når mini er sulten.
__
En ting du skal sjekke før tur, er hvor god termosen din er. Hvis den er av det dårlige slaget, risikerer du nemlig å stå med en kanonsulten baby klokken 0330 og bare har kaldt vann i termosen. Vi vet alle at dette gir en særdeles lite fornøyd baby. Derfor: sjekk alltid vanntemp på kvelden og kok evt opp litt vann på kvelden. Ha eventuelt termosen i posen din så varmen ikke stikker av.
__
Når det gjelder nattmatingen så er trikset å ligge nærmest utgangen og ha alt klappet og klart til pruttelutt våkner klokka 0400 (evt klokka 00, 0130, 0330, 0500). Vi snakker liten lykt, flaske med ferdig tilmålt pulver og termoser. Pass på at du setter dette stæsjet et annet sted enn der du går ut av teltet når du skal på do (ja, for det er så drita kjipt å snuble utover hele melkestasjet sitt når man skal ut midt på natta.. Har jeg hørt🐒) .
_
Når det gjelder å bruke vannet der du er, så har jeg alltid kokt det i tre minutt før jeg bruker det. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er av typen «litt bakterier har aldri tatt livet av noen» og latt Emma styre på når vi har vært ute, men jeg tenkte at akkurat musepest kan vi kanskje vente med til hun har fylt året.
__
Jeg hadde med det antall flasker jeg trengte, med allerede tilmålt mengde melkepulver så jeg slapp å vaske på turen. Hvis du skal på lengre turer eller ikke orker å bære så mange flasker, så kan flaskene lett desinfiseres i kaffekjelen på primusen. Thats it! Har du noen flere spørsmål eller tips så legg det inn i kommentarfeltet🌳.17w
Slik tar du babyen med på tur (del 4), Dagens tema: Sånn blir turammingen så lett som mulig🤱._
__
Jeg skal være helt ærlig og innrømme at min hovedmotivator til å amme, var at jeg slapp å ha med mme på tur. Jepps, det var det. Hva kan være enklere enn ferdig blandet, perfekt temperert mat som kroppen lager selv? Ingenting nei. Når det er sagt så går det helt fint med mme på tur også, jeg endte med å gi litt ekstra hvilket gjorde at jeg gjorde meg erfaringer med begge deler, mme tipsene kommer i neste innlegg. Her er tipsene mine til amming på telttur:_
__
Skjerming: Mange babyer synes natur er ekstremt gøy å se på og har ikke tid til å konse på mat når de kan se på bladene bevege seg i vinden. Mitt tips er alltid å ha noe som kan skjerme junior fra omverdenen. Selv ammet jeg alltid inni teltet med dørene lukket, men det finnes andre løsninger også, som store skjerf, ammetelt eller lignende.
_
Med mindre du har skikkelig lyst på sjuende-far-i-huset knekk i ryggen og kronisk nakkevond, så ta med deg noe å sitte i når du skal amme. Jeg har brukt en stol fra @viddaofnorway , den funker veldig bra, men ideelt sett ville jeg hatt en stol jeg kan sette med i med én arm (med tanke på at jeg som regel holdt en skrikende baby med den andre). Det er også kjekt å ha et telt som er høyt nok til at du kan sitte og amme uten å gni hodet i taket, det er nemlig veldig annoying i lengden
_
Jeg anbefaler å skaffe ha en ammegenser i ull. Det er enkelt, praktisk og du slipper våkne med norges kaldeste rygg om du dupper av fra nattammingen (it happens🙈)_
_
En del folk er redde for å amme ute fordi det sies at dette kan føre til brystbetennelse. De fagfolkene jeg har pratet med har sagt at det er lite evidens for at kulde skal ha noe å si for utvikling av brystbetennelse. Når det er sagt, så kan det være individuelle forskjeller her, så prat med helsesøster og prøv deg frem.
_
Noen folk klarer å amme med bæretøy, jeg fiksa det aldri selv, men forestiller meg at det er hysterisk praktisk om man er på tur 🤘👊. _
Jeg vet det er mange med erfaring fra uteamming her, så dem gjerne egne ammetips i kommentarfeltet!
Slik får du babyen med på tur. Del 3: Leggerutiner i telt. 👶 Ok, så minsten er med på telttur, den sover selvfølgelig kjempegodt på natta hjemme (lol), så nå er spørsmålet hvordan du får mini til å sove i telt.
___
Små barn har ikke så godt utviklet språk og hukommelse og kan derfor ikke se for seg hva som skal skje når vi sier "nå er det leggetid". Måten vi får småtasser til å skjønne at det er den tiden av døgnet der vi sover, er ved er å ha faste rutiner før sengetid sånn at babyen kan forstå at nå er det natta igjennom at de husker hva som pleier å komme etter hva.
___
Så hvordan gjør du når du er på telttur? Jo, du gjør rutinene så like hjemme som mulig. Ta med de samme kosedyrene, syng de samme sangene, hør samme musikk, få flaske på samme tidspunkt. Hvis barnet er vant til å sove i en vognkasse på dagtid kan du ta denne inn i teltet og la junior sove i den. Hvis den er vant til et babynest, ta med det. Bruk veldig gjerne samme vognpose som du bruker i vogna når barnet sover der. Hvis du bruker en annen sovepose så kan du eventuelt la barnet sove i den hjemme en periode først, f eks vet å bytte den ut med vognposen.
___
Ha gjerne ting som lukter mamma og pappa, sånn at luktene også er kjente. Du kan også la mini bli kjent med teltet på forhånd ved å sette det opp i hagen og leke i det eller ta middagsluren i det (obs, telt blir VARME).
___
Kort sagt handler det om å ha så mange like ting som mulig så det ikke blir så mye nytt for mini.
___
Dette betyr imidlertid ikke at det ikke kan gå helt fint uten slike forberedelser. Du kjenner ditt barn best, noen barn konker ut med en gang og andre sover ikke uansett. Løsningen her er å ta første turen et sted der du har en enkel retrett, sånn at du kan stikke hjem hvis mini ikke finner roen. Eller bare storkose deg hvis leggingen går fint. Husk babycall!
👶🌳Slik tar du babyen med på tur. Del 2: Et par grunnleggende prinsipp for tur med mini.
__
Som de fleste vet er små barn er veldig avhengig av foreldrene sine for regulering av. Alt. De trenger oss for å få mat, søvn, få roet seg ned når de er for gira, for trøst når de er for lei seg (ja, du vet, alt det du gjør hjemme allerede).
__
Det vil si at du i tillegg til tingene du nå skal gjøre på tur, skal regulere et lite menneske på alt fra mat, temperatur til følelser og søvn. For å bruke et metafor: Det blir litt som om baby er mobilen som har dårlig batteri og du, forelderen, er batteribanken. Trikset for deg, blir å sørge for at batteribanken har nok elektrisitet til å holde hele turen.
__
Så første tips: Hold deg hjemme om du er veldig sliten. Batteribanken må ha en viss mengde energi før den drar ut.
__
Neste tips: Så hvis du er batteribanken og baby er mobilen, så skal vi selvfølgelig også sørge for at mobilen ikke tappes for batteri veldig plutselig. Måten vi gjør det på er å sørge for at baby seff er tørr, mett og tempererte og at de har nok nærhet med mamma og pappa. Det siste der gjør nemlig babyen tryggere og roligere og det er veldig praktisk når baby skal oppleve masse nytt. Et hett tips her er bæretøy (med mindre du er veldig sterk og kan bære baby rundt), da får babyen nærhet samtidig som du har hendene fri, veldig hendig!
___
Så er det selvfølgelig også sånn at batteribanker også tappe seg selv om de ikke behandles skikkelig. På samme måte kan foreldre bli rimelig tomme om de ikke passer på å oppfylle egne behov, derfor: Ikke sett deg selv i en situasjon som i seg selv er krevende eller slitsom (altså ut over foreldrerollen). Du vet selv hvilke ting som tapper deg, sørg for at du lett kan få fylt på igjen. En åpenbar ting er selvfølgelig mat: Ha med ferdig mat du kan kaste i deg. Vi snakker lett tilgjengelig, ytre lomme på sekken. Andre viktige ting er lengde på turen, om du skal ha med hund og andre ting som krever noe av deg. Tenk igjennom hva du har overskudd til og planlegg deretter.
__
Det kommer veldig mange flere innlegg med tips utover nå, så om du ikke fant hva du lette etter her, så følg meg til helga.
Slik tar du babyen med på tur! En bloggserie om hvordan du og junior kan komme dere ut på den første teltturen.
___
Ok, så arvingen begynner å få en døgnrytme, det har roet seg litt hjemme, du begynner å få igjen litt overskudd, skogen er grønn, mai har kommet og plutselig begynner du å drømme om å ha med deg den lille sneipen på tur. Hvordan gjør du det?
___
Jeg har hatt Emma med siden hun var 3mnd og har synes det har vært en utrolig koselig måte å være sammen på. Det er kanskje også det jeg får mest spørsmål om for tiden og jeg tenker derfor at det er på tiden med en serie med tips til deg som vil ha minsten med på tur. Jeg skal ta dette med utstyr først:
___
Du trenger ikke gå all-in på XXL for å ha babyen med deg på tur. Sånne småpilter har det meste allerede, de sover jo tross alt ute hver dag. Vognposen gjør selvfølgelig jobben som sovepose og siden småbarn er veldig lette, trenger du ikke kjøpe et svindyrt underlag. Det du skal tenke på er isolasjonsevne og at underlaget er stort nok til at en aktiv junior kan romstere litt på natta uten å falle av. Jeg har brukt et reinsskinn, du kan også klippe et skumunderlag i to og teipe de godt sammen (obs, sjekk isolasjonsverdien på skumunderlaget så det er varmt nok).
___
Et annet alternativ er å ha babyen i et trygt babynest eller i vognbagen den sover i til vanlig, sånn at den holder seg på det isolerte underlaget på den måten.
___
Hvis du dog VIL ha spesialisert utstyr, så kan jeg anbefale en sovepose som heter Little mo fra @morrisonoutdoors , og det liggeunderlaget som heter @expedint synmat HL Duo winter.
___
Obs, dette er det første av maange innlegg, det kommer innlegg om leggerutiner, soving med liten baby i telt, mat/amming/flaske, hvordan du holder baby varm, hvordan du skjermer babyen, når du IKKE skal på tur, hvor lang turen skal være (spoiler alert: svaret er: kort) og masse mer, så stay tuned 😃.
___
Nb: det å få sneip er utrolig slitsom og denne serien er ment til inspirasjon til deg som VIL på tur, for alle dere som er slitne, så bli hjemme og kos dere (eller sov). Babyen er happy så lenge den er med deg og trenger ingen eventyr ut over det ❤️.
Gravid på tur: en bloggserie om hvordan man kan stikke på tur mens man er i «lykkelige» omstendigheter (lykken litt avhengig av hvor mye kvalme og/eller bekkenløsning du har).
___
I skivebobla mi har jeg gått igjennom alle bildene fra 2018 og funnet ut at jeg, verken fikk postet alle bildene jeg skulle, ELLER postet seien om å være gravid på tur. Det vil si at jeg både har en haug med skitfine bilde OG en serie med halvferdige blogginnlegg liggende på PCen. Så here goes: best of gravid på tur bilder, med tilhørende blogginnlegg om saken.
___
Hvis du som meg, både er i lykkelige omstendigheter OG hører villmarka kalle, ja da er det fullt mulig å ta seg en tur ut. Det er imidlertid en del ting jeg fant ut at jeg måtte tilpasse, så her komme første innlegg i «tips og triks for å overleve som gravid på tur»:
___
1. Pass på energinivået: _
__
Siden du er i gang med å lage en arving har ikke kroppen så mye energi til fjas. For eksempel har den ikke så mye energi til å trave rundt i marka på tom mage eller hente ved når man egentlig vil sove. Vanligvis kunne jeg gjøre mye selv om jeg var sulten og sliten, men under graviditeten var det helt uaktuelt.
___
Jeg hadde vel to turer der jeg gikk på en smell eller tre, før jeg skjønte at trikset var å spille på lag med graviditeten. Til gjengjeld er naturen veldig enkel når det gjelder tilpasning, det er nemlig fritt frem. Det vil si at jeg rett og slett la meg ned og sov når jeg ble trøtt. I lyngen, gjerne etter å ha inntatt en pakke kjeks. På en nordmarkatur tok jeg meg en liten morfar sånn ca hver time om jeg gikk med sekk. Til sammenligning var byen mye verre; jeg kunne jo ikke legge meg ned midt på Karl Johan og sove (eller, jeg kunne kanskje det, men det spørs om ikke politiet hadde vekket meg igjen etter 10min).
___
Videre gav jeg opp å sanke ved og lage bål, nå jeg kom fram satte jeg opp telt, rullet ut posen og la meg med Alma i armkroken og.. sov. Igjen. Så trikset var å bli mester i å kjenne på og passe primærbehovene, så var gravidkroppen kjempefornøyd.
__
Neste innlegg: ting som er kjekt å ha med på tur som gravid.33w